Å BLI
1. fortsette å være, forbli, være i ro ( tęsti,išlikti, būti)
"Kan du ikke bli?" spurte han inntrengende.
2. begynne å være ( pakeisti buseną iš vienos į kitą)
Bli syk.
3. gå over til å være ( pabaigti, pasikeisti, kad tapti kazkuom)
Han skal bli lege når han blir stor.
4. hjelpeverb, brukes til å danne passiv sammen med hovedverb i perfektum partisipp ( pagalbinis veiksmazodis, vartojamas pasyvo forma kartu su pagrindiniu veiksmazodziu butojo laiko formoje. )
Dragen ble drept av ridderen.
5. brukes sammen med preposisjon eller adverb ( nauduojamas su prielinksniais ir prieveiksmiais)
Hvor blir du av?, bli med!
Å VÆRE
-
1. eksistere ( egzistuoti)
«Å være eller ikke være er spørsmålet»
–William Shakespeare, Hamlet.
-
2. befinne seg et sted ( būti, rastis kažkokioje vietoje)
Jeg skal være hjemme i kveld.
-
3. Angir at noen har vært et sted, og så kommet tilbake igjen ( išreiskiant vietą, kurioje esate buvęs, ir grįžęs iš jos atgal į šalį, kuri yra nulatinė gyvenamoji vieta )
Jeg har vært i London mange ganger, men jeg har aldri vært i Berlin.
-
4. Å hende, finne sted, skje ( kalbant apie vietos radimą kokiam nors renginiui, kur tai įvyks, ar kada tai įvyks.
Når skal møtet være?
-
5. Angir at noe er det samme som noe ( isreiskiant dvieju dalyku vienoduma)
-
(innen matematikk) angir at noe er lik noe; det på hver side av en ligning er det samme ( viena pusė lygi kitai pusei, kalbant apie matematinius skaičiavimus)
4 ganger 3 er 12.
-
6. Tilegner noen en identitet, som rolle eller person ( kalban apie žmogaus tapatybę)
Hvem av dem kan være Kari?
Han var statsminister på 70-tallet.
-
7. Som har visse egenskaper, beskrevet ved adjektiv eller som kobling til substantiv som gir ordet de samme egenskapene som substantivet ( daiktavardžio savybių išreiškimas būdvardžiu)
Huset skal være gult.
-
8. Brukt til å angi alder og høyde ( išreiškiant amžių ir aukštį ar ūgį)
Han kan vel være femten år gammel.
Glasset er 10 cm høyt.
-
9. Brukt til å angi tid ( išreiškiant laiką)
Klokka er nesten åtte.
-
10, Brukt om været og lufta ( kalbant apie orą)
Lufta er veldig tung her inne.
Det var strålende sol i påsken.
-
12. Som hjelpeverb for å markere passiv perfektum, der subjektet i setningen ikke er aktøren som har utført handlingen. ( pagalbinis žodis būtojo laiko neveikiamajai formai išreikšti)
Huset er vasket.
Maten er spist opp.